Because Uncertainty Creates Possibilities..
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2UQ7RY4d2v9yHL_uCf3DXk4DYwWDOSpcKDXGlTyx0lTP2xorG-A4OCl_0RA1nEvZYNakhNVdaZ38LmX42r1iaqmdzX5GPUchJSiMsi-WQ0ThwC2Q9Zvle5_77MxoGghfIDKsTDycLFAPq/s400/Minner+som+huskelapp.jpg)
*tanke: plassen
Hva er Skenderija? Hva er det som gir et området identitet? Hvordan fungerer det? Er det knyttet til fortid eller framtid? Tanker eller minner?
*notat
Skenderija er navnet til et senter i sentrum av Sarajevo. Senteret ble bygget i
1969. Det er et området som fungerer som knutepunkt for kultur som identitet i byen. Senteret kan også anses som viktig punkt for stedsutvikling for området rundt senteret. I dag går det an å se spor av fortiden som gjenspeiler seg i arkitekturen, noe som kan minne om at denne plassen var et viktig sosialt arena i byen.
*fakta:
Etter borgerkrigen i Bosnia mellom 1992-1995 ble politikken og økonomien
endret. Det førte til privatisering av eiendommer i sentrum. I dag eies 96% av
alle bygg i sentrum av private aktører. Dette fører også til at utbyggingen og
forbedringen av det offentlige rom blir redusert. Det er en økning i de private og
nedgange i de offentlige prosjekter. Parker, lekeplasser nye offentlige rom blir
nedprioritert til fordel for butikker, kafeer, casinoer, spillehaller og frisørsalonger...
tanke: konsept
Jeg ønsker å utforske identitetsspørsmålet rundt et historisk senter som
Skenderija, der jeg setter spørsmålstegn hvilket betydning har et området med
historisk kvalitet for byen og offentlig rom i dag? Er det eksisterende rommet og
programmet fungerende? I hvor stor grad kan et senter endre sitt program til å bli
til element som knytter sentrum. Er det tilsvarende rom i
byen? Jeg spør også hva som defineres som storplasser, åpne rom og i hvilken grad
er offentlige plasser brukt (Sarajevo sentrum)?